Alfred Skaiå var butikkekspeditør på Evje og motstandsmann under andre verdenskrigen. Han døde i Sachsenhausen fangeleir i Tyskland. Han blei bare 24 år gammel. I dag 8. mai, på frigjøringsdagen fra tysk okkupasjon av Norge, vil vi hedre minnet om Alfred og alle de som gav livet sitt i kampen for et fritt Norge.
Alfred var født 19. juni 1920 i Hornnes. Foreldrene hans var Anders Skaiå og Ragnhild Skaiå. Alfred var nest-eldst i en søskenflokk på ni barn. Han vokste opp i «Kyllinggata» i Krossen, på vestsida av Otra, tvers overfor Evje sentrum, i det som den gang var Hornnes kommune.
Barndom og oppvekst i Kyllinggata i Krossen
Alfred gikk på barneskolen på Lia skule og på Setesdals ungdomsskule. Så tok han Kvales Handelsskole i Kristiansand, der han var elev i to år før krigen.
Etter handelsskolen fikk han jobb som ekspeditør på Handelslaget på Evje. Han var også en kort tid ansatt ved Evje nikkelverk, blant annet som gartner på gruveeiendommen Landsverk i Flatebygd. Han var aktiv idrettsmann og med i styret i Evje AIL. Han hadde mange venner i idrettsmiljøet i bygda.
Krigshistorien
Etter krigsutbruddet ble Alfred med i motstandskampen, og meldte seg inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP). Han kom med i en motstandsgruppe på Sørlandet («Lumber-gruppa», «kommunistgruppa på Sørlandet»). Gruppa bestod av rundt 64 personer fra tre kommuner: 30 fra Kristiansand, 9 fra Vennesla og 25 fra Evje og Hornnes. De fleste medlemmene hadde tilknytning til NKP eller arbeiderbevegelsen. Gruppa på Evje deltok blant annet i spredning av den illegale kommunistavisen Frihet, en lokal variant av det kommunistiske hovedorganet «Friheten» i Oslo. De hadde også skaffet seg ulovlige våpen og drev med våpenøvelser.
Alfred ble arrestert av tyskerene 7. september 1942, sammen med de rundt 24 andre personene fra Evje-området som var tilknyttet «kommunistgruppa». Det er noe uklart om arrestasjonen skjedde i Ny-Hellesund i Søgne eller på Evje. Men Arne Tveit, en annen i gruppa som også ble arrestert, har fortalt at han var på Evjemoen sammen med Alfred i påvente av å bli transportert til Kristiansand. Fire dager senere, 11. september 1942, ble han satt inn på en celle på Arkivet i Kristiansand. Under oppholdet her ble han kraftig torturert, blant annet av den beryktede tyske gestapisten Hans Lipicki.
4. oktober 1942 ble Alfred sendt videre til Grini fangeleir, sammen med Leif T. Birkeland fra Evje og Olav Skaiå fra Hornnes med flere. Alfred fikk fangenummer 4799. På Grini ble han værende i 4,5 måneder. Det er ikke mye som er kjent fra denne tiden. Men alle fra Evje skal ha blitt plassert på brakke 6 – «jødebrakka».
Mandag morgen 15. februar 1943 ble Alfred sammen med ca. 115 andre Grini-fanger først sendt til fotografering på Møllergata 19 i Oslo, og deretter ned til Akershuskaia i Oslo havn. Fangene ble ført om bord i skipet Monte Rosa. Skipet gikk til Århus i Danmark. Herfra gikk transporten videre til Tyskland med tog. Alfred ankom tidlig om morgenen 20. februar 1943 Sachsenhausen fangeleir i nærheten av Berlin i Tyskland. Alfred fikk fangnummer 61109.
Sachsenhausen var en stor leir, med rundt 70 forskjellige utekommandoer. Alfred ble satt opp i en arbeidskommando som 6. mars 1943 ble sendt til Staaken, i nærheten av Tempelhof flyplass. Forholdene i denne mindre leiren skal ha vært enda verre enn i moderleiren.
Alfreds arbeidskommando ble satt til å gjøre slavearbeid i en fabrikk, DEMAG, i Falkensee, litt utenfor Sachsenhausen. Han er registrert inn som arbeider på fabrikken 8. mars 1943. Finn Torgersen, en annen Evje-mann og venn av Alfred som også satt i fangeleiren Sachsenhausen, har i vitneforklaring etter krigen sagt dette om arbeidet til Alfred:
– Han hadde et så farlig arbeid at mest alle som holdt på med dette døde etter en tids forløp. Han var alene på dette arbeidet og vi andre hadde derfor lite forbindelse med han.
I Falkensee skal Alfred ha fått pleuritt. Han ble da sendt tilbake til Sachsenhausen hvor han skal ha blitt frisk etter den sykdommen. Men under et annet sykehusopphold fikk han lungebetennelse. Etter å ha kommet seg også av den sykdommen, fikk han dysenteri. Også dette overlevde han. Men til slutt satte det seg betennelse i hjerteklaffen, og all denne påkjenningen klarte han ikke lenger. Han døde natt til 17. juni 1944 etter svært store sykdomspåkjenninger.
Alfred skal aldri bli glemt!
Nevøen til Alfred Skaiå, Anders Skaiå, skriver i en artikkel i Fædrelandsvennen 7. mai 2014 at onkelen kom inn i konsentrasjonsleiren som Alfred, men ble fratatt sin identitet, og døde som fangenummer 61109. Men i Hornnes vil Alfred Skaiå ikke bli glemt. Navnet hans er inngravert på Minnesteinen ved Hornnes kyrkje som er reist til minne om de honndølene som mistet livet sitt i frihetskampen 1940-1945. «Kyllinggata», gata i Krossen der Alfred vokste opp, har fått navnet Alfred Skaiås veg.
Kilder
*Anders Skaiå, Motstandsgruppa som ble glemt, artikkel i Fædrelandsvennen 7. mai 2014
*Arild Skaiå og Anders Skaiå, Alfred Skaiå – fange nr. 61109, privat utrykt hefte, 2013, med videre henvisninger til kilder
*Artikkelen om Anders Skaiå på Setesdalswiki