Leserinnlegg
Av Leif Jørgen Versland
Jeg har en jente på ni år som er utrolig fascinert av russen. Både biler, musikk, påfunn og ikke minst russekort. Ho blir nesten sur om jeg ikke stopper bilen midt i vegen når hun ser en russ som er ute og går.
I dag var hun først på russekortjakt i sentrum sammen med noen venner, før de havnet på en trampoline i hagen hos en av kompisene. Fra trampolinen i Nikkelvegen fikk de øye på et par russebiler ved biblioteket på Verksmoen. Fulle av begeistring ville de skaffe seg de utrolig ettertraktede russekortene. Russen var opptatt med sitt. Det var full musikk og god stemning, da ungene beveget seg bortover mot riksvei 9.
Saken fortsetter under bildet
Russen gledet pappahjertet
Det som skjedde så gleder et pappahjerte stort! Russen stoppet ungene, for de så vel at de var klare for å sprinte over veien… Nesten alle som en tok de turen over riksveien og oppsøkte barna for å gi dem russekort til ungenes ville begeistring. Dette viser at vi har en russ med hjertevarme og mye sunn fornuft. De hindret en potensielt farlig situasjon, på samme tid som de gav min datter og hennes venner en enorm glede og stolthet over å ha fått nye kort i samlingen.
Vi sier ofte «ingen nevnt, ingen glemt…» Men jeg ba min datter om å få se russekortene til de som kom over vegen. Jeg vil gjerne takke dem for hensynet de tok og gleden de gav.
Så takk til Nils B. Gullestad, Hallvard Moi Øydne, Herman Owesen, Jon Toralf Helle, Vebjørn Engesland, Albert Lauen, Halvor Hovden og Kei Blut Kinny. Håper ingen er glemt nå! Min datter hadde en del russekort med seg hjem. Men hun husker den gjengen som løp over vegen veldig godt, og mener dette skal være riktig.
Dette ga en fin, fin avslutning på dagens jakt på russekort!
