Galtelandsteinen er en berømt runestein som stod på Listeinsmoen på Evje i 700 år, fra ca 1016–ca 1750. En etterligning er satt opp på samme sted man tror runesteinen stod. I dag kaller vi Listeinsmoen for Verksmoen. Enten du bor på Evje, er gjest på en av campingplassene i bygda eller bare er på gjennomreise, gir en spasertur eller sykkeltur forbi Verksmoen deg en opplevelse med historisk sus!

I dag er det rike kulturminneområdet Verksmoen ikke så veldig godt markedsført. Bare de historieinteresserte vet nok at ingen andre steder i bygda vår er så mange kulturminner samlet på ett sted som her. Men kommunestyret har nettopp vedtatt ny reguleringsplan for Verksmoen, der alle registrerte viktige kulturminner er sikret. Det er også regulert inn en planlagt tursti gjennom hele området, som når den kommer vil gjøre en tur langs Verksmoen til en enda større opplevelse. Vi kommer tilbake med masse mer fra Verksmoen i senere innlegg. Men først altså litt om den berømte runesteinen!

Artikkelen fortsetter under bildet

Galtelandsteinen

Man tror at steinen stod ved en av gravhaugene i det svære gravfeltet fra folkevandringstida (400–600 e.Kr.) som var her. Det er registrert minst 36 hauger. De fleste er borte i dag. Opp gjennom generasjonene har det vært stor slitasje på dem som følge av vær og vind som har vasket bort sanden de var bygde opp av. Den svære virksomheten til Evje nikkelverk, og de enorme slagghaugene som da bygde seg opp, dekket også til deler av gravfeltet. Men den store Kongshaugen ligger igjen, godt synlig i landskapet.

De eldste skriftene om Galtelandsteinen sier at den var vendt mot sørøst, og at den stod midt i en ring med åtte steiner. Den var 6½ fot høy, 1½ fot brei ved rota og 7 tommer i toppen. Steinen er datert til ca år 1016 på grunn av innskriften. Den er trolig den eldste runesteinen i landet som omtaler kristendommen.

Flyttet til Galteland

Steinen ble tatt ned ca 1750 og fraktet til gården Galteland, der den ble satt opp på bruk nr. 2. I 1821 var sognepresten i Evje på den tiden, Poul Lassen, på Galteland for å studere steinen og tegne av runene. Da han ville legge ned steinen for bedre å kunne lese runene, var uhellet ute og steinen gikk i stykker i to deler. Toppen var slått av alt før den tid. Senere, i 1855, gikk det enda verre. Nytt våningshus var under bygging på Galteland. De to delene som lå på gårdstunet ble slått i stykker i sju deler, og murt inn i skorsteinen.

Berget til Oldsaksamlingen

Etter forhandlinger med huseigeren Peder Thomasson Galteland, fikk Universitetets Oldsaksamling lov til å rive skorsteinen og hente ut steinene. I 1875 er Galtelandsteinen, i sju deler, kommet til Universitetets Oldsaksamling i Oslo. I dag er runesteinen restaurert ut fra disse sju delene, og utstilt i Historisk museum i Oslo.

Tusenårssted med kopi av Galtelandsteinen

Evje og Hornnes Sogelag reiste i år 2000 en kopi av steinen på Listeinsmoen (Verksmoen). Med bidrag fra Evje og Hornnes Sparebank, Evje og Hornnes Folkeakademi, Evje og Hornnes Mållag, Hornnes Kvinne og Familielag, Evje Bondekvinnelag og Forsvarets Pensjonistforening ble gravfeltet ved Fennefossen satt i stand som Evje og Hornnes kommune sitt tusenårssted, Tusenårsparken. Noen år senere ble det plassert en steinring rundt Galtelandsteinen, slik det var tidligere. I denne parken skal også minnesteinen etter de mennene fra Evje som deltok i Napoleonskrigene etter hvert reises opp. Den ble flyttet fra Evje sentrum i forbindelse med bygging av miljøgata gjennom Evje sentrum og flytting av Jørgen Løvland-statuen.

Teksten

Runesteinen har denne teksten:

arn (stin) risti þi(na) iftir bior (s)un sin (sa uar)tuþr iliþi þ(a)s knursoti iklat inis ko(þ)
På moderne norsk blir dette: Arnstein reiste denne steinen etter Bjor, son sin. Han døyde i Hæren da Knut gjekk til åtak på England. Det er berre ein gud.

Innskriften viser trolig til Knut den mektiges invasjon i England i år 1015/1016. Siste del vitner om kristen påvirkning i indre Agder før Olav den helliges tid.

Arnstein – den første kjente evjedøl

Arnstein som er skrevet inn på Galtelandsteinen er den første mannen vi sikkert kjenner navnet til fra Evje. Det lokale historielaget, Evje og Hornnes Sogelag, gir hvert år ut et årsskrift. Det heter «Arnstein», og har altså navn etter denne første kjente evjedølen.

God tur på Verksmoen!

Kilder

• Setesdalswiki
• Olav O. Uleberg og Olav Arne Kleveland, Kultursoge for Evje og Hornnes, bind I, 1990
• Sigmund Monen, Frå gamle gruvetradisjonar i Setesdal til arbeidarkultur i Evje, bok I, 2016