Mandag kveld 25. mars hadde ordførerene i Åseral og Evje og Hornnes, Oddmund Ljosland og Bjørn A. Ropstad, gått sammen om å arrangere et informasjonsmøte om vindkraft i Evje flerbrukshall. Det er for tiden planer eller sonderinger om fire mulige nye vindkraftverk i de to kommunene våre: Kylland (Åseral), Honna (Åseral/Hornnes), Tveiteheia (Hornnes) og Stemhei (Hornnes). Målet deres for kvelden var å få ut god informasjon, samt å få til en saklig debatt om et tema som engasjerer mange i lokalmiljøet. Intensjonen må sies å ha blitt innfridd – det var et godt møte.
Tekst: Leif Jørgen Versland/Geir Daasvatn: Foto: Geir Daasvatn
Bjørn innledet
Bjørn A. Ropstad startet møtet med en lynrask orientering om saksgangen i vindkraftsaken så langt i kommunen. Det har vært en gjennomgang i både formannskap og kommunestyre. Men han ønsket også å ha dette folkemøtet, slik at flest mulig skulle få god og riktig informasjon og mulighet til å sette seg inn i saken.
Møteleder for kvelden, Leif Fjerdingstad, var opptatt av at det skulle være en god debatt uten personangrep.
Siv orienterte om kommuneplanen
Kommuneplanlegger i Evje og Hornnes, Siv Therese Kile Lie, fikk slippe til først. Hun tok oss med på en rask gjennomgang av kommuneplanene i Evje og Hornnes og Åseral, og hva disse sier om planlagt fremtidig arealbruk i kommunene generelt og i de mulige utbyggingsområdene spesielt.
– Kommuneplanens arealdel er et veldig viktig instrument som kommunene bruker for sin langsiktige planlegging. Planen skal vise sammenheng med hvilken samfunnsutvikling vi ønsker, og hvordan arealene skal brukes. Det er mye grønt i kommuneplanen til Evje og Hornnes. Det er LNF-områder som er satt av til landbruksvirksomhet, natur- og friluftsliv. Spesielle hensynssoner er tegnet inn for å ivareta friluftslivet spesielt.
Siv Therese redegjorde videre for planstatus i de aktuelle områdene.
Stemhei vest for Otra er LNF-område. Det ligger flere eksisterende hytteområder rundt det tenkte utbyggingsområdet, og et nytt planlagt hyttefelt på Senumsheia. Tveiteheia er også LNF-område, med et stort INON-felt inne i det mulige utbyggingsområdet. Det vernede Kosånavassdraget ligger vest for området, og det er flere hyttefelter i områdene rundt tenkte vindturbiner. Honna ligger med 70 % av arealet i Åseral og resten i Hornnes. Størstedelen er avsatt til LNF-områder, men i Åseral er noen områder satt av til spredt boligbygging m.v. Det er noen driftshytter i Honna-området. Nesten alle disse er eid av grunneigere som i utgangspunktet stiller seg positive til et mulig vindkraftverk i området. Kylland er LNF-område, med en del spredt boligbebyggelse i utkanten. Området ligger rett på andre siden av Ørevatn for Eikerapen.
Siv Therese sin gjennomgang var veldig oversiktelig, og et godt utgangspunkt og nyttig bakgrunnsinformasjon for møtet videre. Det er gøy og betryggende at vi i Evje og Hornnes kommune har slike flinke fagfolk på sine felt.
NVE ved Jørgen Kocbach Bølling
Jørgen Kocbach Bølling fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) redegjorde for søknadsprosessen for vindkraftanlegg, som skjer etter energiloven m.v. Det er altså ikke plan- og bygningsloven – og kommuneplanen som Siv Therese redegjorde for – disse sakene skal behandles etter.
Jørgen forklarte kort hvorfor vindkraftutbygging i Norge etter myndighetenes syn kan være en god idé, bl.a.:
- Norge har gode vindressurser
- Teknologiutvikling og fallende priser gjør landbasert vindkraft i Norge billigere enn fossil energiproduksjon
- Regjeringen ønsker å legge til rette for langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge
Han gav også noen raske tall for status for vindkraft på land i Norge.
Siden oppstarten med vindkraft før år 2000 har NVE behandlet rundt 220 søknader om vindkraftverk. Under halvparten har fått konsesjon. Resten er avslått eller er blitt anmodet avsluttet.
– Det er altså ikke riktig at vi i NVE sier ja til hva som helst, var Jørgens lakoniske kommentar til disse tallene.
Han gikk videre og forklarte litt om hvordan et vindkraftverk på land faktisk er utformet. Det består av vindturbin med tårnhøyde 80-150 m og vingelengde 60-90 m, oppstillingsplasser, veger og nettilknytning.
Én vindturbin vil typisk dekke årsforbruket til 600-700 boliger.
Videre i foredraget sa Jørgen litt om hvilke hensyn som må tas ved utbygging:
- Visuelle virkninger
- Naturmangfoldet
- Kulturminner
- Friluftsliv
- Forsvaret
- Osv. osv.
Til slutt redegjorde han ganske grundig for utkastet til «Nasjonal ramme for vindkraft», som NVE og mange fagetater har jobbet med over lengre tid. Forslaget skal oversendes til Olje- og energidepartementet for videre behandling 1. april. Rammen vil vise kart for områder som er mest egnet for vindkraft etter myndighetenes vurdering, og gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for den videre utbyggingen av vindkraft i Norge.
Igjen var det en fornøyelse å få saklig og nyttig informasjon om vindkraft fra en fagperson på feltet.
Les mer om Nasjonal ramme for vindkraft på land hos NVE
Fred Olsen Renewables
– Fred Olsen Renewables (Fred Olsen) har en langsiktig investeringsstrategi. Det krever fokus på åpenhet, lokslt samarbeid og miljø. Prosessen med å følge et vindkraftanlegg fra «krybbe til grav» kan fort vare i 25-30 år. Så vi er avhengige av et godt samarbeid med nærmiljøet, industri, næringslivet og kommunene rundt oss, innledet Gaute Tjensvoll.
Fred Olsen har så langt bygget elleve storskala vindkraftanlegg. De fleste er i Skottland. Totalt er det investert rundt 8 milliarder kroner i anleggene.
Gaute fremholdt hensynet til miljøet og klimaet som et viktig drivkraft bak vindkraftutbyggingen i Norge. Fred Olsen mener de gjennom vindkraft kan bidra til at Norge når klimamålene.
Kunnskap og teknologiutvikling gjør at inngrepene i naturen ikke blir like «ille» nå som ved tidligere utbygginger. Det er større men færre turbiner, mer skånsomme landskapsinngrep, osv.
Gaute forklarte at Fred Olsen er i kontraktsforhandlinger med berørte grunneigere i Stemhei, Tveiteheia og Kylland. Lykkes disse, vil firmaet gå videre med en melding om oppstart til NVE.
Kjell Rune Nakkestad overtok ordet, og fortalte om «Listamodellen», som var et forpliktende samarbeid mellom grunneiere, næringslivet, kommunen og Fred Olsen. Nakkestad mente resultatene av samarbeidet hadde vært glimrende for alle parter.
Han forklarte også hvilke store, årlige verdier som etter hans vurdering kunne bli skapte i våre nærområder, i de mulige vindkraftverkene i Stemhei, Kylland og Tveiteheia.
Redegjørelse fra Norsk Vind Energi
John Amund Lund og Martin Westin kom på podiet, og fortalte først kort om sitt selskap Norsk Vind Energi. Selskapet har sendt oppstartsmelding til NVE om Honna vindkraftverk.
John Amund og Martin kom inn på bakgrunnen for at selskapet driver med vindkraft. Også de viste til de globale klimautfordringene som en viktig drivkraft.
Martin forklarte nærmere om de lokale forholdene på Honna, og hvorfor det området etter deres mening er så bra egnet for vindkraftutbygging. Han kom inn på status, som altså er at det er sendt inn en oppstartsmelding. Prosessen videre styres nå av NVE.
John Amund understreket at kommunene er en viktig høringsinstans. Han mente utbyggingen på Honna ville gi millarder i investeringer og millioner i årlige inntekter til kommunene. Kanskje ville den kunne gi 8- 12 arbeidsplasser lokalt. Lokale entreprenører vil få merarbeid og mulighet for å delta i prosjektet, som ved graving, brøyting, osv.
La naturen leve
Til stor applaus fra salen entret nå Sveinulf Vågene fra La naturen leve podiet. Her var det tydelig at flere i publikum hadde tatt standpunkt før taleren fikk sjansen til å fremføre argumentene.
Sveinulf viste flere bilder av store inngrep i naturen. Han hadde dessuten fokus på støy; pulserende støy og at turbinene har en turbinstøy på opptil 109 desibel.
Han viste til eksempler på hyttefelt som var blitt avviklet på grunn av vindmøller i området.
Sveinulf hadde fokus på mer av det som treffer oss lokalt: Hyttemarkedet som kollapser, i snitt kanskje 20% verditap på hyttene som blir berørt av turbinene. Lokalt vil det dreie seg om mange millioner i tap. Dette gjelder på flere kilometers avstand fra vindmøllene.
– Dere kan egentlig glemme nye hyttefelt i områdene som er berørt, f. eks. på Senumsheia, var hans dystre påstand.
Sveinulf mente på at kommunen utvilsomt ville ha mer igjen for at det ble bygd nye hytter enn vindkraftutbygging, både på kort og lang sikt.
– Det er egentlig ikke et klimaspørsmål. Det er tale om penger. Det er tale om verdier! Kjærlighet til naturen. Det handler om VÅR identitet, var ord han brukte.
Det er ingen stor overdrivelse å si at Sveinulf la ned notatene og forlot talerstolen til kveldens høyeste applaus.
Naturvernforbundet
Peder Johan Pedersen presenterte seg som fylkesleder i Naturvernforbundet, og startet med et kart og en kraftsalve:
– Dette er Norgeskartet som NVE jobber etter med en nær uvirkelig utbygging av industriområder for strømproduksjon landet over. Folk fortviler, de er opprørte. Men de organiserer seg. Bra!
Peder Johan gikk videre, og redegjorde for innvilgede og planlagte vindkraftverk på Agder.
Han viste til ny trafostasjon under bygging i Bjerkreim. Antatt kostnad 520 millioner. Mye av kostnadene med stasjonen må betales av strømkundene gjennom økt nettleie.
Han mente at vi har overskudd på egen kraft. Norge trenger derfor ingen nye vindkraftverk for å dekke eget behov for energi frem mot år 2050. Landbasert vindkraft kan heller ikke redde verden fra klimaproblemene. Strømmen fra anleggene vil være en dråpe i havet, hevdet han.
Peder Johan viste også til at Evje og Hornnes har usedvanlig rike og verdifulle naturområder. Det er et utrolig potensiale for det grønne reiseliv fra Europa her. Evje kan være Europas grønne batteri! Et fristed i urørt natur, med et vell av muligheter for turer, kulturminner, historie og alt bygda kan tilby!
Han avsluttet med å minne om at det er valg til høsten…..
Mikaela Vasstrøm fra UiA
– Dette er absolutt den største forsamlingen jeg har snakket for, innledet Mikaela Vasstrøm med et smil. Utrolig flott å se et slikt engasjementet!
Hun kom ikke inn på de konkrete vindkraftprosjektene i Åseral og Evje og Hornnes. Hun snakket i stedet om et forskningsprosjekt hun jobber med (Windplan) i samarbeid med Danmark Tekniske Universitet. Prosjektet forsker på utfordringer og muligheter for lokal deltakelse i vindplanprosesser. Så folkemøtet på Evje var midt i blinken for de spørsmål hun arbeidet med som forsker.
Det var et utrolig lærerikt og interessant innlegg Mikaela holdt. Vi klarer ikke å gjengi det på en bra måte med noen korte stikkord. I stedet vil vi oppfordre alle til å se hele foredraget på FVN.no.
Frank Uleberg
Frank Uleberg representerte mange bekymrede, berørte grunneigere, hytteeigere og andre interesserte i Stemhei og Tveiteheia. Han hadde med seg Arna Berg fra Åseral. Arna åpnet foredraget med et kortfattet, men engasjert innspill.
Frank gjorde først en grundig presentasjon av alle de fire berørte områdene med kart, tekst og bilder.
Han fortalte videre om det han og de han representerer hadde opplevd som en opprivende og splittende prosess. Det hadde etter hans syn ikke vært en slik rosenrød prosess som Fred Olsen-representantene hadde hevdet tidligere i møtet.
Han mente grunneigere var informert om planene på ulike tidspunkter. Det hadde vært en dårlig og delvis skjult kommunikasjon. Det ble holdt «E-postavstemning» om standpunkt til planene, med kort betenkningstid for å svare. Det var ikke anledning til noe felles grunneigermøte. Dette hadde skapt usikkerhet. Man visste ikke helt hva man svarte på. Og et nei betydde fortsatt ikke at eiendommen din ikke ville bli utredet.
Les tidligere artikkel om organisering av motstanden mot vindkraftutbygging i Evje og Hornnes
Odd Helge Liestøl, Honna
Grunneiger i Honna, og representant for grunneigerlaget i området, Odd Helge Liestøl, hadde jobbet intenst med prosessen i ett års tid. I motsetning til forrige taler Frank Uleberg, hadde Odd Helge en positiv opplevelse av prosessen med Norsk Vind Energi som startet i mars 2018. Grunneigerene ble invitert til informasjonsmøte allerede samme måned. Så var det fellesmøte med grunneigere i juni, med valg av forhandlingsutvalg, leverandør og advokat hyret inn av forhandlingsutvalget.
97 prosent av arealet har signert en bindende grunneigeravtale for utvikling av vindkraftverk på sin grunn i Honna-området.
Odd Helge opplyste at det faktisk var flere grunneiere som hadde henvendt seg på eget initiativ for å bli innlemmet i prosjektet.
Kompensasjonen var viktig i prosessen, mente Odd Helge, han la ikke skjul på at pengene var en faktor.
– Alle grunneiere gjør dette for penger. Sier noen noe annet lyver de, mente Odd Helge.
Odd Helge understreket at de i Honna tidlig fikk inn en dyktig advokat. Nå har de fått et betydelig bedre økonomisk tilbud enn i starten. Hver grunneiger vil få en engangsutbetaling ved oppstart som kompensasjon. Norsk Vind Energi skal også gi tilskudd til drift av grunneigerlag. Grunneigerene har dessuten sikret seg innføring av terskelverdi avhengig av variasjoner i strømprisen, gode vilkår ved reforhandling, medvirkning ved plassering av veier og uttak av masse, fortrinnsrett på vedlikehold og brøyting, osv.
Det var et svært engasjert innlegg Odd Helge holdt, der han avsluttet med å understreke alle fordelene og de minimale ulempene et vindkraftverk på Honna etter hans mening ville ha i forhold til mange andre utbygginger.
Spørsmålsrunden
Etter de mange gode faginnleggene, og innlegg fra aktuelle utbyggere og fra berørte interessegrupper i områdene, var det en lang rekke spørsmål fra salen. Denne seansen ble preget av mye følelser, og gode spørsmål. Det er veldig mange som lurer på konsekvensene av eventuelle utbygginger, og hva de i tilfelle faktisk vil bety for nærområdet.
Siste ord er ikke sagt!
Det var veldig fint at dette folkemøtet ble holdt, og at motstandere og tilhengere av de mulige utbyggingene fikk komme til orde. Ikke minst var det bra å møtes til debatt i åpent landskap. Vi mer «nøytrale» tilhørere, som kanskje ikke helt vet hva vi skal mene enda, fikk mye nyttig ny informasjon som kanskje kan hjelpe oss fremover mot et forstandig standpunkt.
Det som er sikkert, er at siste ord i denne saken nok ikke er sagt.
