Midt-Agder Friluftsåd har nylig gitt ut den spennende boka «Otra. Mulighetsstudie for Otra Elvepark».

Du kan lese et utkast til mulighetsstudien på nettsida til Midt-Agder Friluftsråd

I boka blir mulighetene for utvikling av frilufts- og rekreasjonspotensialet i og langs Otra presentert. Mulighetsstudien er ingen plan, men en dokumentasjon av noen muligheter som kan utvikles. Målsettingen med prosjektet har vært å dokumentere eksisterende og framtidige muligheter for friluftsliv og rekreasjon i og langs Otra mellom Kristiansands- fjorden og Hovden. På grunnlag av dokumentasjonen som er samlet inn, og andre innspill gjennom prosessen, er det valgt ut noen satsingsområder. Arbeidet er utført i nært samarbeid med kommunene langs Otra. Grunneierorganisasjoner, aktuelle organisasjoner og foreninger, velforeninger, reiselivsbedrifter og ressurspersoner m.v. har også bidratt positivt. Janne Johnsen har vært prosjektleder. Tom Egerhei har arbeidet med prosjektet, og har utarbeidet selve prosjektrapporten. Thea Møll og René Aasnæs har vært knyttet til prosjektet på timebasis som prosjektmedarbeidere. Grafisk design og produksjon av boka er ved Bjorvand & Co.

I forordet skriver Midt-Agder Friluftsråd at de håper mulighetsstudien kan inspirere til fortsatt innsats i offentlig og privar regi for å utvikle de flotte mulighetene til friluftsliv som finnes i og langs Otra.

Betegnelsen «Otra Elvepark»

Betegnelsen «Otra Elvepark» ble lansert i Kristiansand alt i 1988. Senere ble begrepet utvidet til å omfatte arealer, anlegg og ferdselsårer for friluftsliv på strekningen mellom Kristiansandsfjorden og Kilefjorden i Vennesla og Iveland. I dag ønsker Midt-Agder Friluftsråd å bruke betegnelsen som en fellesbetegnelse for aktuelle og potensielle arealer, anlegg og ferdselsårer for friluftsliv som ligger langs Otra på hele den om lag 24 mil lange strekningen fra Kristiansand til Hovden i Bykle. De anbefaler at det lages en felles logo, og at det arbeides bevisst hos både offentlige og private aktører for å utvikle «Otra Elvepark» til en attraktiv merkevare med positivt omdømme.

Innholdet

Etter noen innledende avsnitt om organiseringen av arbeidet, starter den «egentlige» boka med en presentasjon av Otravassdraget. Det er leksikonpregede, svært opplysende avsnitt om nedbørsfeltet til Otra, naturgrunnlaget i området, den store kraftutbyggingen vassdraget er sterkt preget av, litt om folketallet i de aktuelle kommunene og miljøtilstanden i Otra.

Deretter gjøres det rede for overordnede rammer og føringer som må legges til grunn for videreutvikling av området. Det er sånt som stortingsmeldinger om friluftsliv og folkehelse, nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, FN sine bærekraftsmål, Regionplan Agder 2030, regionale planer for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, kommuneplanene i området og kommunedelplaner for idrett og friluftsliv.

Det gis en forklaring på hvilke pågående prosjekter og planarbeid som har betydning for mulighetsstudien.

Det er også et avsnitt med gjennomgang av hvilke aktører som er aktuelle i området. Det er kommunene, grunneierene og deres organisasjoner, velforeninger, friluftsorganisasjoner, idrettslag, jeger- og fiskeforeninger, interesseorganisasjoner, reiselvsnæringen og lokalt næringsliv, funksjonshemmedes organisasjoner, barn/unge, eldreråd, fylkeskommunen og selvfølgelig interesserte enkeltpersoner. I arbeidet med prosjektet har det vært lagt stor vekt på åpenhet og medvirkning fra alle berørte interesser og myndigheter.

Det er sagt litt om hvilke friluftsinteresser mulighetsstudien omfatter, så som fiskeplasser, badeplasser, sykkelruter, kulturminner og mange andre interesser.  Det er gjort rede for hvilken arbeidsform og rammer det har vært i prosjektet.

Det gis områdebeskrivelser og kart. Til slutt i selve rapporten er det satt opp en Handlingsplan med vurderingskriterier og satsingsområdet.

Vedleggene

For meg som er hobbyfotograf, historisk interessert og veldig glad i å farte opp og ned langs hele Otra, er nok vedleggene selve «rosinen i pølsa» i den flotte boka. Her er det en beskrivelse og kart over registrerte arealer, anlegg og ferdselsårer (områder) langs hele elva fra Kristiansand til Hovden. Ellers er Handlingsplanen, med 15 utvalgte satsingsområder, selvsagt av overmåte stor betydning. Jeg skal ikke nevne alle 15 satsingene. Men av spesiell interesse for oss i Setesdal vil jeg trekke fram:

• Satsingsområde 1 – er den nasjonale sykkelrute nr. 3 Hovden – Kristiansand
• Satsingsområde 6 – kultursti i Evje sentrum
• Satsingsområde 7 – ny gang- og sykkelbru over Otra mellom Hornnes hjelpefengsel og Evjemoen
• Satsingsområde 8 – turveg i nærområdet på Byglandsfjord
• Satsingsområde 9 – Prestneset i Bygland sentrum
• Satsingsområde 10 – Prestefossen Elvepark i Valle sentrum
• Satsingsområde 11 – Rysstadmo nærturområde, Valle
• Satsingsområde 12 – Sarvsfossen rasteplass

Oppsummering

En «mulighetsstudie» høres i utgangspunktet ikke så fryktelig spennende ut. Men her er prosjektrapporten blitt til en fascinerende mulighet for oss alle til å bli mye bedre kjent langs hele Otra fra Hovden til Kristiansand. Kanskje får du lyst til å engasjere deg aktivt i noen av de prosjektene boka trekker fram som satsingsområder? Kanskje synes du bare det er spennende å få vite mer om hva som finnes av interessante steder i ditt nærområde? Uansett tror jeg veldig mange som sokner til dette området vil kunne ha stor glede av å lese denne prosjektrapporten som er blitt til ei praktbok.

Bak på omslaget skriver forfatteren av boka, Tom Egerhei:

– De mange mulighetene som er omtalt i denne boken krever oppfølging fra både offentlige og private aktører dersom de skal bli realisert. Dersom boken kan gi litt inspirasjon i dette viktige arbeidet, er mye oppnådd.

Ja, måtte mange bli inspirert til videre handling!