Evje Mineralsti knytter sammen fem nedlagte feltspatgruver, Landsverkgruvene, som ligger rett sør-vest for den nedlagte Flåt nikkelgruve i Flatebygd i Evje. Landsverk I, som mange i dagligtalen kaller Jokelidgruva, er hovedgruva. I Mineralstien er det merket to løyper, gul og rød, med lengder på 1,2 kilometer og 2,1 kilometer. Den korteste løypa går bare forbi Gudmunds gruve, i tillegg til Jokelidgruva ved starten. I den lengste løypa kommer du forbi alle fem gruvene.

I de fem gruvene er det funnet til sammen minst 52 ulike mineraler. Det er disse mange og til dels sjeldne mineralene som er funnet i gruvene som i ettertid har gjort dem best kjent. Området besøkes i dag av mineralsamlere fra hele Europa.

Gruvene eies av Evje og Hornnes kommune. Fra sommeren 2020 skal anlegget driftes av Setesdalsmuseet.

De var lenge leid ut til Reidar Kjetså, som også dreiv reiselivsvirksomheten Evje Mineralsti her. Virksomheten ble startet opp rundt 1985, av en ivrig dugnadsgjeng i regi av det nye turistkontoret på Evje, Nedre Setesdal Reisetrafikklag. I 1997 tok Ivar Gautestad, sønn til den kjente mineralsamleren Theodor Gautestad, over driften. Han dreiv Mineralstien til han døde i 2002. Reidar Kjetså overtok i 2004.

Informativt hefte om Evje Mineralsti

Ronald Werner på Setesdalsmuseet har laget et fremragende hefte (2017) om Evje Mineralsti og Landsverkgruvene. I det prøver han å strekke en hånd i begge retninger: Nok faglig dybde til å tilfredsstille erfarne samlere og lett nok tilgjengelig stoff til å få nybegynnere til å bli interesserte i geologi og stein.  Etter min mening lykkes han veldig godt med det; jeg som ikke har peiling på geologi i utgangspunktet har studert heftet fra perm til perm flere ganger alt! Før har jeg bare gått tur i gruveområdet med hunden min «Bamse», og tatt noen bilder av gruvene jeg tilfeldigvis har kommet forbi. Etter å ha lest heftet til Ronald, har jeg faktisk en ørliten peiling på hva som kan skjule seg i de forskjellige «hullene» i fjellet. Enten du er fastboende i Evje og Hornnes eller turist på besøk i bygda, anbefaler jeg en kjapp kikk i heftet. Så er det bare å ta på gode sko og finne vegen opp i det naturskjønne og steinspennende området rundt Evje Mineralsti!

Landsverk I – Jokelidgruva

Landsverk I, eller Jokelidgruva som den altså gjerne omtales som, er  den mest kjente og mest spennende mineralgruva i Evje. Den er blant de eldste i Evje og Hornnes. Fra rundt 1885 forsynte den Evje nikkelverk med kvarts til flytemiddel i smelteovnene. Da Setesdalsbanen kom i 1896, ble det rimelig frakt til Kristiansand, og det ble også tatt opp drift på feltspat. I 1920-åra var det stor drift på feltspat, mens det var stans i driften av nikkelgruva på Flåt. Fram til 1927 var det tatt ut over 20 000 tonn feltspat og 1 000 tonn kvarts. Jokelidgruva var den største i Evje fram til 1920-åra, da Flåtfjellet gruve overtok. I tillegg til feltspat og kvarts, er det tatt ut en god del glimmer, amazonitt og en rekke sjeldne mineraler fra gruva.

Landsverk I er mellom de mest mineralrike pegmatittene i Norden. Pegmatitten ligg i mørk amfibolitt, og danner en 20-30 meter brei og 120 meter lang gang med omtrent loddrette grenser. De sentrale delene er ganske grovkornet med store stolper av rød-brun mikroklin. Forekomsten er også rik på hvit plagioklas, muskovitt og biotitt. I tillegg fins det flere titalls aksessoriske mineraler.

Noen soner i Jokelidgruva inneholdt tidligere tonnevis med amazonitt med en vakker grønnfarge. Man finner ennå litt amazonitt her, sammen med fin clevelanditt. Man kan også finne spennende kvartskrystallar som ofte er prydet med stilpnomelan. I vakre druserom finnes det albitt, adular og floritt. Av og til finner man sjeldne jordartsmineral som euxenitt, fergusonitt og monazitt.

Theodor Gautestad

Fra rundt 1960 dreiv gruveveteranen Theodor Gautestad Landsverk I-gruva.

– I første omgang var Gautestad kun opptatt av å drive Landsverk I på grunn av feltspaten. Men hans interesse for mineraler må ha våknet ganske fort. Han blir sett på som grunnlegger av mineraturismen i Evje, skriver Ronald Werner.

Gautestad begynte altså å ta vare på spennende mineraler han fant i Landsverk-gruva. I dag er den verdifulle steinsamlingen hans utstilt på Fennefoss museum.

Landsverk II

Landsverk II, eller Rumpetrollsynken som også er et brukt navn, er opprinnelig en feltspatgruve. I tillegg til feltspat er det funnet noe molybdenitt i gruva, og også noe svart biotittglimmer. For mineralsamlere er denne gruva av mindre interesse, hevder Ronald Werner.

Saken fortsetter under bildet

Landsverk III

Landsverk III, også kalt Hagebruddet eller Beryllbruddet, er en veldig spennende gruve, der det er funnet mye beryll, thortveititt, ilmenorutil, amazonitt med mer. Driften startet rundt år 1900. Bruddet ble tidlig nedlagt, etter at det var tatt ut om lag 250 tonn feltspat og noe beryll. De mange verdfulle mineralene er gjerne funnet senere, i de gamle skrotrøysene utenfor gruva. Theodor Gautestad skal på 1960-tallet ha solgt en bøtte (ca. 10 kg) med thortveititt fra denne gruva til USA for 170 000 kroner. Det var en formue på den tiden. På sitt høyeste var prisen på thortveititt tre ganger så høy som prisen på gull!

Saken fortsetter under bildet

Landsverk IV

Landsverk IV, eller Furulunden, er mye typisk for en gammel feltspatgruve. Det skal være tatt ut om lag 103 tonn feltspat og 224 tonn skriftgranitt. Det finnes mye svart biotitt-glimmer på steintippene nedenfor bruddet. Det har i følge Ronald Werner aldri blitt funnet spennende mineraler i denne gruva.

Saken fortsetter under bildet

Gudmunds gruve

I Gudmunds gruve, også kjent som Citrinbruddet, var det en kortvarig drift på 1950-tallet. Under en kappe av feltspat ble det funnet mange hulrom med gule kvartskrystaller (citrin). Gudmund Olsen, far til Reidar Kjetså, er blant de som har arbeidet i denne gruva.

Saken fortsetter under bildet

Som nevnt i innledningen, har jeg ikke selv hatt noen interesse for mineraler. Men etter å ha lest litt om den spennende gruvehistorien i Evje og Hornnes, og Ivelands-området med, har jeg mye større glede av å farte rundt i skogen oppe på Landsverk enn før. Her kan du få omtrent alt på ett brett: Spennede mineraler, klukkende bekker, idyllisk og stille skog, historisk sus, fuglesang i trærne… Er du på tur sammen med kjæresten, kan det bli riktig romantisk.

Hvordan komme deg dit

Fra Rv-9, ved Evje kyrkje nord for Evje sentrum, tar du Gautestadvegen østover og oppover mot Flatebygd. Skilt viser vegen til gruveområdet. Det er om lag 2 km fra Evje kyrkje til startpunktet for Mineralstien.

God fornøyelse!

Kilder

• Setesdalswiki
• Ronald Werner/Setesdalsmuseet, Evje Mineralsti – Landsverkgruvene, hefte 2017